Arveavgift

Arveavgift bestemmes av arvegiftsloven. Arveavgiftsloven mv. bestemmer at det skal betales arveavgift på all arv og på de fleste gaver.

Arveavgift – viktige unntak

Praktisk viktige unntak fra avgiftsplikten for gaver er slike gaver som gis mellom ektefeller, eller til andre enn nærmeste slektninger. For eksempel er en gave avgiftsfri når den gis til en bror av en giver som selv har barn. Avgiftsplikten kan imidlertid ikke omgås ved at man betinger seg at andre yter en gave mot selv å betale vederlag (for eksempel brødre som kryssutveksler gaver til sine respektive nevøer og nieser).

Spørsmål om arveavgift

Spørsmål om arveavgift oppstår alltid i forbindelse med overføring formue til neste generasjon, det være seg penger, fast eiendom eller andre eiendeler. Med dagens eiendomspriser sier det seg selv at avgiftsnivået kan bli betydelig ved overføring av eiendom eksempelvis til sønn eller datter.

Arveavgift mellom foreldre og barn

Avgiftssatsene for arv og gaver mellom foreldre og barn er som følger:

Av de første kr 250.000,- 0%
Av de neste kr 300.000,- 8%
Av det overskytende 20%

For avgiftspliktige gaver mellom andre, eksempelvis mellom svigerforeldre og svigerbarn, er satsene slik:

Av de første kr 250.000,- 0%
Av de neste kr 300.000,- 10%
Av det overskytende 30%

Avgiftssatsene gjelder fra hver giver til hver mottaker. Gir for eksempel far og mor bort en hytte som er verd kr 2.200.000,- til sin datter og sønn, utnyttes fribeløp og lav sats slik:

Fribeløp fra far til to barn, kr 500.000,-. (kr 250.000,- x 2)
Fribeløp fra mor til to barn, kr 500.000,- (kr 250.000 x 2)
”Lav sats” fra far til to barn, kr 600.000,- (kr 300.000 x 2), avgift 8%, kr 48.000,-.
”Lav stats fra mor til to barn, kr 600,000,- (kr 300.000 x 2), avgift 8%, kr 48.000,-.
Samlet arveavgift kr 96.000,-.

Påtar foreldrene seg også å betale arveavgiften, må det betales arveavgift også av avgiftsbeløpet.

Ved beregning av fribeløp og avgift tas det hensyn til tidligere gaver. Har sønnen i eksemplet over mottatt kr 100.000,- tidligere, reduseres fribeløpet hans tilsvarende, slik at ”lav sats” slår inn allerede fra kr 400.000,-.

Arveavgift – gavens virkelige verdi

Arveavgiftsgrunnlaget settes til arvens eller gavens virkelige verdi. Ved penger er dette lett å fastslå. I forbindelse med fast eiendom vil det være markedsverdien som utgjør grunnlaget. Det kan være hensiktsmessig å avholde takst over eiendommen for å angi korrekt verdi. For øvrig har avgiftsmyndigheten fastsatt oppgaveskjemaer for beregning av verdi på boliger og fritidseiendommer.

Arveavgift – formue og gjeld

Det er nettoverdien av arv og gave som er gjenstand for avgiftsberegning. Eventuell gjeld som overføres til mottaker trekkes derfor fra grunnlaget. Det samme gjelder eventuelt vedrelag, samt nødvendige omkostninger i forbindelse med overtagelsen, herunder dokumentavgift og tinglysingsgebyr. (Forutsatt at disse betales av mottaker.)

Reduksjon av arveavgift

Hvordan redusere arveavgiften? Arveavgiften kan minskes ved å redusere verdien av arven eller gaven. Spørsmålet har følgelig ikke praktisk betydning ved overføring av penger, da disse alltid vil ha sin nominelle verdi. Dreier det seg om generasjonsskifte av fast eiendom, er det imidlertid enkelte grep tilgjengelig for å redusere verdien av eiendommen som skal overdras.

Arveavgift knyttet til bruksrett

Det kan påheftes en bruksrett for giver til deler av eiendommen. Verdireduksjonen ved slik bruksrett regnes ut etter fastsatte tabeller basert på statistisk gjenværende levetid for den berettigede. Det er ulike beregningsregler for boliger og fritidsboliger.

Slike bruksretter kan redusere verdigrunnlaget vesentlig, særlig hvis giver er relativt ung når overføringen finner sted. Bruksretter må selvsagt være reelle for å komme i betraktning.

Loven krever imidlertid at rådigheten over eiendommen skal ha gått over på mottaker for at gaven skal være ansett ytet. Mener avgiftsmyndigheten at rådigheten ikke har gått over på mottaker, vil den avslå å beregne arveavgift i forbindelse med gaven, og avvent beregningen til givers senere dødstidspunkt. Det sier seg selv at det etter givers død ikke kan gis fradrag for bruksrett, og avgiften vil beregnes av eiendommens verdi på dødstidspunktet. Den kan da ha steget betydelig i verdi.

Bruksretter bør derfor kun påheftes en begrenset del av boligeiendom, om lag 30 %, eller som rett til begrenset bruk av fritidseiendom, inntil 4 uker pr. år.

Arveavgift knyttet til gavesalg

Gavesalg vil også redusere avgiftsgrunnlaget, da evt. vederlag trekkes fra bruttoverdien. Skal for datteren overta boligen, kan hun eksempelvis betale halvparten av verdien og motta den andre halvpart i gave fra foreldrene. Kjøpesummen kan finansieres ved lån fra foreldrene. Dette lånet kan i sin tur kan ettergis med bestemte beløp årlig. Navnlig kan hver av foreldrene uten å belaste fribeløp eller utløse arveavgift ettergi gjeld med halvparten av folketrygdens grunnbeløp fra og med 2008. Det vil si kr 66.812,- i gjeldsettergivelse pr. år fra begge foreldrene. (Eventuell rentefordel ikke medregnet.)

Kombineres gavesalg med brukretter, kan en oppnå vesentlig avgiftsbesparelse.

Gjeld som ikke er ettergitt på dødstidspunkt undergis arveavgiftsberegning på vanlig måte. Det tas da hensyn til den tidligere gave.

Ikke overskrid fribeløpet
Ved generasjonsskrifte av fast eiendom, vil en ofte måtte overskride fribeløpet. Skal en imidlertid motta penger eller løsøreverdier, bør en passe på å ikke overskride fribeløpet.

Da det ved senere utdelinger eller ved død tas hensyn til tidligere gaver fullt ut, kan en risikere å miste eventuelle senere forhøyelser av fribeløpet hvis fribeløpet er overskrides ved den første gave.

Eksempel: Far gir kr 250.000,- til sin sønn. Sønnen har brukt opp fribeløpet fra far. Hvis fribeløpet senere økes til kr 400.000,- kan han imidlertid motta ytterligere kr. 150.000,- fra faren uten å utløse arveavgift. Sønnen får følgelig fullt utbytte av økningen i fribeløpet.

Gir imidlertid far kr 400.000 til sønnen ved den første anledning, bruker sønnen opp fribeløpet samt at han må betale 8 % arveavgift av kr 150.000,-, se ovenfor. Økes fribeløpet senere til kr 400.000,- og far vil gi sønnen ytterligere kr 150.000,- tas det ved beregning av fribeløp og avgift hensyn til den tidligere gave fullt ut. Det vil si at de første kr 400.000,- trekkes fra det nye fribeløp og det må betales arveavgift av de nye kr 150.000,-.

Vil man gi forskudd på arv ut over fribeløp, bør dette derfor gjøres slik at fribeløpet gis som gave og det overskytende som lån. Lånet kan igjen ettergis med ½ folketrygdens grunnbeløp årlig fra giver til mottaker uten at dette bruker opp en eventuelt senere økning av fribeløp.

Vi tilbyr spesialisert bistand innen generasjonsskifte og arveplanlegging.