Erstatningspostene kan være:

a) Påførte og/eller fremtidige merutgifter.
Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. De mest typiske utgiftene er utgifter til behandling, reiseutgifter og medisiner. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler, hjelp i hjemmet eller ombygging av bolig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke med trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter, for eksempel kommunenes pleie- og omsorgsetat, hvilke utgifter som kan refunderes derfra før det kreves dekning av utgiftene fra forsikringsselskapet.
Ekstrautgiftene må dokumenteres for at de skal kunne kreves erstattet. Skadelidte bør derfor ta vare på kvitteringer og annen dokumentasjon.

b) Påført og eventuelt fremtidig inntektstap.
Medfører skaden redusert evne til å arbeide, har skadelidte krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden. Det er viktig at muligheten for å få dekket hele eller deler av tapet fra folketrygden undersøkes. De trygderettslige forhold må normalt avklares før endelig erstatningsoppgjør kan finne sted.
Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap, og det fremtidige inntektstap.
Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp.
Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap.

c) Menerstatning.
Under forutsetning av at skadelidte er påført en varig og vesentlig medisinsk skade, skal vedkommende ha menerstatning. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Den medisinske invaliditeten fastsettes av en medisinsk sakkyndig. Den varige medisinske invaliditeten kan først fastsettes etter at skaden har stabilisert seg, vanligvis to til tre år etter ulykken.

Utmålingen av menerstatningen er standardisert basert på størrelsen på den medisinske invaliditeten, skadelidtes alder og Folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet. Menerstatningen er uavhengig av yrke eller inntekt før skaden.

d) Oppreisning – erstatning for den voldte tort og smerte
Oppreisning forbindes ofte med skader/krenkelser som følge av en straffbar handling.
Skadevolder må ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

I motsetning til menerstatning kreves det for å få oppreisning ikke at skaden er varig og betydelig.

Det skal etter en totalvurdering utmåles slik erstatning som anses rimelig i det konkrete tilfellet. I denne rimelighetsvurderingen inngår både de objektive og subjektive sider ved forholdet;
handlingens objektive grovhet, gjerningsmannens grad av skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av handlingen, arten og omfanget av de skadevirkninger som fornærmede er påført og skadevolders økonomi.

Ved dødsfall kan det ytes oppreisning til avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre.