Bevis, tvil, strafferettslig tilregnelighet mv.

Det er påtalemyndigheten som skal bevise straffeskyld. Det er tilstrekkelig for frifinnelse at det er rimelig tvil om at tiltalte har begått den straffbare handling. Dette prinsipp uttrykkes gjerne som at tvilen skal komme tiltalte til gode. Forsvareren vil på alle stadier i saken kunne danne seg en oppfatning holdbarheten til politiets bevis.

Man kan ikke straffes hvis man ikke er strafferettslig tilregnelig. Dette henspeiler på enkelte personlige egenskaper under gjerningens utførelse, eksempelvis psykotisk eller bevisstløs. Bevisstløshet som følge av selvforskylt rus fritar imidlertid ikke for staff, men kan under særdeles fromildende omstendigheter føre til nedsatt straff. Det samme gjelder dersom man handler i såkalt berettiget harme.